Helena har løpt så lenge hun kan huske. Og nesten alltid med et smil om munnen. Sti, asfalt eller bane spiller ingen rolle. Løping får henne til å føle seg levende. Hun elsker følelsen av å virkelig presse seg selv under en intervalløkt, men nyter også å ta inn omgivelsene under de roligere løpeturene.

Helena synes det er så gøy å løpe løp, og begynte å konkurrere så snart hun kunne – Minimaraton, Tolvanloppet, Lilla Lidingöloppet, Rösjöloppet, Gurkspelen etc. Og slik har det fortsatt. I sommer løper hun det svenske mesterskapet i halvmaraton.

Men Helena setter også pris på det sosiale aspektet ved løping. Treningsøkter sammen med andre motiverer henne på ulike måter. Under de tøffere øktene heier de hverandre frem og sørger for å gi hverandre det siste puffet av motivasjon for å virkelig presse seg selv. De lengre, roligere løpeturene blir ofte små eventyr med gode samtaler.